Hva er kompenseringsmetodene for sentermaskiner?

Under behandlingen av et CNC-senter, kan det oppstå baneproblemer på grunn av faktorer som formen på skjæretøyet. Dette er ikke noe stort problem. Vi kan løse det ved å bruke kompenseringsmetoder. Generelt finnes det tre kompenseringsmetoder.

1. Lengdekompensasjon av skjæretøyet

Datainndata for CNC-senterprogrammering, start med å spesifisere delens bearbeidingssenter, etabler arbekstykkets programmeringskoordinatsystem, dette koordinatsystemet er kun arbekstykkets koordinatsystem, nullpunkt. Lengdekompenasjonen på CNC-bearbeidingssenteret er kun relatert til Z-koordinaten, i motsetning til programmet null i X- og Y-planene. Verktøyet plasseres via spindelens koniske hull uten endring, og lengden på Z-koordinatdelen varierer.

Sentermaskinen må bore et hull 50 mm dypt og deretter gjøre en inndrilling på 45 mm. Et 250 mm langt bor og et 350 mm langt gjengebor brukes henholdsvis. Når nullpunktet for arbeidsstykket settes på sentermaskinen, kompenseres automatisk for lengden på gjengeboret til Z+(eller Z), selv om lengdene på gjengebor og bor er forskjellige, på grunn av at kompensasjon finnes. Når gjengeboret kalles inn til arbeid, kompenseres nullpunktets Z-koordinat automatisk for lengden på gjengeboret til Z+(eller Z), slik at etter at nullpunktet på sentermaskinen er satt, vil nullpunktets Z-koordinat automatisk kompensere for lengden på gjengeboret til Z+(eller Z), selv om lengdene på gjengebor og bor er forskjellige, på grunn av at kompensasjon finnes, for å sikre korrektheten av bearbeidingsnullpunktet.

2. Radiuskompensasjon for skjæretøyet

CNC-bearbeidningssenteret har verktøyets radiuskompensasjon. Når bearbeidningsprogrammet settes opp, tas ikke diameteren på skjæretøyet i betraktning. Verktøylengdekompensasjon gjelder for alle verktøy, mens verktøyradiuskompensasjon brukes vanligvis bare for freser. Når man freser ytter- eller innerkonturen på et arbeidsstykke med en fresa, kan verktøyradiuskompensasjon benyttes. Når en flatefres brukes til å bearbeide endeflaten på et arbeidsstykke, kreves det kun lengdekompensasjon.

Kompensasjon for verktøyradius for CNC-senter er en kommando som er vanskelig å forstå og bruke, og derfor er de nølende med å bruke den i programmering. Faktisk fører det til stor praktisk nytte når man først har forstått og mestret bruken. Når man skal skrive et program for bearbeiding av en arbeidsstykkets form med en freser, er det første trinnet å nøye beregne koordinatverdiene basert på formen, størrelsen og radiusen til arbeidsstykket for å tydelig definere banen til verktøyets sentrum. Radien til det brukte verktøyet er kun radiusverdien til freseren. Etter redigering oppdaget man at freseren ikke var egnet, og måtte bytte til verktøy med andre diameter. På dette tidspunktet måtte man beregne koordinatverdiene for verktøybanen på nytt, noe som er ekstremt vanskelig for skall med komplekse former. Formbearbeiding av arbeidsstykker deles inn i foredling og sluttredigering. Derfor utføres foredling etter at foredlingsprogrammet er satt opp.

Formen og størrelsen på den råbearbeidede arbeidsstykket har endret seg, og deretter blir beregning av sentriskoordinatverdiene for ferdigbearbeidingsverktøyet for mye arbeid. Hvis verktøyradiuskompensasjon brukes, kan verktøyradien ignoreres. Programmer etter arbeidsstykkestørrelsen, og sett deretter inn verktøyradien som radiuskompensasjon i radiuskompensasjonsregisteret. Når man midlertidig bytter ut fresen eller utfører rå- og ferdigbearbeiding, trenger man bare å endre verktøyradiuskompensasjonsverdien for å kontrollere form og størrelse på arbeidsstykket. Programmet trenger i prinsippet nesten ikke modifiseres.

3. Kompensasjon for offset av festemidler

Når et CNC-senter bearbeider små arbeidsstykker, kan flere arbeidsstykker spennes fast samtidig uten å ta hensyn til koordinatnullpunktene for hvert enkelt arbeidsstykke. Bare programmer i henhold til G92-instruksjonene og bruk deretter fiksoffset for å oppnå nullpunktposisjoneringen for hvert arbeidsstykke. Fiksoffset oppnås ved å bruke fiksoffset-funksjonen. Den kan utføres ved hjelp av fiksoffset-instruksjonene G54 til G59, eller koordinatsystemet kan settes ved hjelp av G92-instruksjonen. Etter at ett stykke er bearbeidet, må det nye arbeidsstykket nullstilles med G92 når det neste skal bearbeides.